Ennå ingen forklaring på den første levende cellen
Walter Bradley, Casey Luskin. 27 Sept., 2022
Oversatt herfra.

Redaktørens notat: Vi er glade for å kunne presentere en serie av Walter Bradley og Casey Luskin om spørsmålet "Oppstod livet først fra rent naturlige årsaker?" Dette er den syvende oppføringen i serien, et modifisert utdrag fra den nylige boken The Comprehensive Guide to Science and Faith: Exploring the Ultimate Questions About Life and the Cosmos -lenke. Finn hele serien så langt her.

Bilde 1. Fysiker Jeremy England

De siste årene har MIT-fysiker Jeremy England (bildet til høyre) fått medie-oppmerksomhet for å foreslå en termodynamisk energispredningsmodell for livets opprinnelse. Englands syn ble oppsummert da han hverdagslig sa at livets opprinnelse og utvikling "burde være like overraskende som steiner som ruller nedoverbakke". Han fortsatte: "Du starter med en tilfeldig klump av atomer, og hvis du lyser på den lenge nok, burde det ikke være så overraskende om du får en plante."(1) En annen fysiker, ID-teoretiker Brian Miller, har svart på Englands forskning.

Miller påpeker at den typen energi som forsvinner som følge av at solen skinner på jorden eller andre naturlige prosesser, ikke kan forklare hvordan levende systemer har både lav entropi (uorden) og høy energi. Som Miller sier det: "Dette er unaturlige omstendigheter. Naturlige systemer reduseres aldri samtidig i entropi som økning i energi." Levende celler gjør dette "ved å bruke komplekst molekylære maskineri og finjusterte kjemiske nettverk, for å konvertere en form for energi fra miljøet til høyenergimolekyler" - ting som ikke kan være tilstede før livets opprinnelse, fordi de må forklares med opprinnelsen av livet. Uten dette cellulære maskineriet for å utnytte energi fra miljøet og redusere entropien, kan ikke J. Englands energispredningsmodeller utføre oppgaven de har fått. Som Miller sa, Englands modell kan ikke redegjøre for opprinnelsen til biologisk informasjon, som "er avgjørende for å konstruere og vedlikeholde cellens strukturer og prosesser."

En avgjørende mangel
Miller har fremhevet en avgjørende mangel i livets opprinnelse-modeller: Hva er opprinnelsen til cellemaskineriet, og informasjonen som koder for maskineriet, som ligger til grunn for selv den enkleste cellen? Å danne et selvreplikerende RNA-molekyl, en tilsynelatende umulig oppgave under naturlige jordforhold, er fortsatt langt unna å produsere alt det enorme maskineriet, som kreves av celler for å eksistere. En siste hindring for RNA-verdenen - og enhver naturalistisk beretning om livets opprinnelse - er derfor dens manglende evne til å forklare opprinnelsen til den genetiske koden og livets molekylære maskineri.

Bilde 2. Replikasjonsmekanisme (korona-virus)

Det er et viktig skille mellom den genetiske koden og informasjonen i DNA eller RNA: Den genetiske koden er i hovedsak språket som den genetiske informasjonen i DNA eller RNA er skrevet på. For å utvikle seg til det DNA/protein-baserte livet som eksisterer i dag, ville RNA-verdenen trenge å utvikle evnen til å konvertere genetisk informasjon til proteiner. Imidlertid krever denne prosessen med transkripsjon og oversettelse, en stor pakke med proteiner og molekylære maskiner - som i seg selv er kodet av genetisk informasjon. Dette utgjør et kylling-og-egg-problem, der essensielle enzymer og molekylære maskiner er nødvendige, for å utføre selve oppgaven som konstruerer dem.

For å forstå hindringen dette utgjør for materialistiske beretninger om livets opprinnelse, bør du vurdere følgende analogi. Hvis du noen gang har sett en DVD, vet du at den er rik på informasjon. Men uten maskineriet til en DVD-spiller for å lese disken, behandle informasjonen og konvertere den til bilde og lyd, ville disken vært ubrukelig. Men hva om instruksjonene for å bygge den første DVD-spilleren bare ble funnet kodet på en DVD? Du kunne aldri spille DVD-en for å lære å bygge en DVD-spiller. Så hvordan oppsto det første disk- og DVD-spillersystemet? Svaret er åpenbart: Intelligente agenter designet både spilleren og disken samtidig, og ordnet målrettet informasjonen på disken, på et språk som kunne leses av spilleren.

Bilde 3. DVD-analogi

Riktig maskineri
På samme måte kunne genetisk informasjon aldri konverteres til proteiner uten riktig maskineri. Likevel er maskinene som kreves for å behandle den genetiske informasjonen i RNA eller DNA kodet av de samme genetiske molekylene - de utfører og leder selve oppgaven som bygger dem. Dette systemet kan ikke eksistere med mindre både genetisk informasjon og transkripsjons-/ oversettelsesmaskiner er til stede samtidig, og med mindre begge snakker det samme språket. En funksjonell levende celle kan derfor ikke utvikle seg på en stykkevis måte, men sannsynligheten for at den oppstår på én gang av ikke-styrte naturlige prosesser, er altfor lav, til å bli betraktet som en levedyktig modell.

Biolog Frank Salisbury forklarte dette problemet i American Biology Teacher i 1971, ikke lenge etter at den genetiske koden først ble avdekket:
-Det er hyggelig å snakke om å gjenskape DNA -molekyler som oppstår i et hav av suppe, men i moderne celler krever denne replikasjonen tilstedeværelsen av passende enzymer ... Linken mellom DNA og enzymet er svært kompleks, som involverer RNA og et enzym for dets syntese på en DNA-mal; ribosomer; enzymer for å aktivere aminosyrene; og (transport) t-RNA-molekyler ... hvordan i fravær av det endelige enzymet, kunne seleksjonen handle på DNA og alle mekanismene for å replisere det? Det er som om alt må skje på en gang: Hele systemet må bli til som en enhet, eller det er verdiløst. Det kan godt være måter ut av dette dilemmaet, men jeg ser dem ikke for øyeblikket.(3)

Bilde 4. Maskineri for proteinsyntese (ribosom)

Et uløst problem
Det samme problemet konfronterer moderne RNA-verdensforskere, og det forblir uløst. Som to teoretikere observerte i en artikkel fra 2004 i Cell Biology International:
Nukleotidsekvensen er også meningsløs, uten et konseptuelt oversettings skjema og fysisk 'maskinvare' -funksjoner. Ribosomer, tRNA, aminoacyl tRNA -syntetaser og aminosyrer, er alle maskinvarekomponenter i Shannon -meldingen 'mottaker'. Men instruksjonene for dette maskineriet er i seg selv kodet i DNA og utført av proteinets 'arbeidere', produsert av det maskineriet. Uten maskiner og proteinarbeidere, kan ikke meldingen mottas og forstås. Og uten genetisk instruksjon, kan ikke maskineriet settes sammen.(4)
Med mindre teoretikere av livets oppstart kan redegjøre for (1) molekylærmaskineriet til cellen, (2) informasjonen som koder for maskineriet, og (3) cellers evne til å behandle denne informasjonen for å konstruere dette maskineriet via en genetisk kode , forblir opprinnelsen til selv den enkleste cellen uforklarlig. Kanskje disse tilsynelatende ufravikelige grunnleggende problemer har en vei ut: mye tid.

Livets opprinnelse: reddet av tid?
(Walter Bradley, Casey Luskin. 28 Sept., 2022)

Bilde 5. Tiden utlløpt

Mange materialister mener at den alvorlige usannsynligheten for en serie av hendelser, som kreves for livets opprinnelse, ikke er et alvorlig problem fordi det i hovedsak er ubegrenset tid for disse hendelsene til å skje. George Wald uttrykte denne følelsen i 1954, og skrev i Scientific American, "Tiden er faktisk helten i handlingen." Siden han trodde det var milliarder av år tilgjengelig for livets opprinnelse på jorden, håpet Wald poetisk: "Gitt så mye tid, blir det 'umulige' mulig, det mulige sannsynlige og det sannsynlige praktisk talt sikre. Man må bare vente: Tiden selv utfører miraklene."(1) Men tiden er ikke ubegrenset.

Et fiendtlig miljø
For det første var den tidlige jorden et fiendtlig miljø for alle begynnende biomolekyler, og til og med tidlig liv. Mens jorden ble dannet for ca. 4,54 milliarder år siden, begynte ikke jordskorpen å stivne før for ca. 4,4 til kanskje så sent som for 4 milliarder år siden.(2) For det andre skjedde store kollisjonshendelser under den 'tunge bombardementperioden' som varte på jorden inntil for ca. 3,8 milliarder år siden(3) — påvirkninger som er store nok til å fordampe havene og sterilisere jordoverflaten av tidlig liv eller prebiotiske molekyler.(4) For det tredje er det nå gode bevis på at celleliv eksisterte så tidlig som for 3,77 milliarder år siden, basert på tilstedeværelsen av mikrofossiler i jaspis cherts i Nuvvuagittuq-beltet i Quebec, Canada.(5)

Antyder disse bevisene mindre enn 30 millioner år fra det tidspunktet jorden ble beboelig til bevisene for det første livet? Det kan virke som lang tid, men på geologiske tidsskalaer anses det som kort.

Bilde 6. Tour-ironi om Opprinnelse-til-liv forskning

Det tidligste liv
Faktisk, flere tiår etter Wald, førte slike fossile bevis på tidlig liv, teoretikere til å si ting som "vi sitter igjen med veldig lite tid mellom utviklingen av passende forhold for liv på jordens overflate og livets opprinnelse"(6) og "vi tenker nå , i geo-kjemiske termer, på øyeblikkelig liv..."(7) Selv om de nøyaktige datoene for det tidligste livet og estimatene for begynnelsen av jordens beboelighet varierer, og disse spørsmålene diskuteres heftig i litteraturen, er poenget klart: Det er ikke ubegrenset tid for livets opprinnelse.

Tiden er ikke plottets helt; snarere er det motstanderen. De herkuleiske bragdene som kreves av livets opprinnelsesmodeller, matches bare av fattigdommen på ressursene, som var tilgjengelige på den tidlige jorden når det gjelder tid og tilgjengelige kjemiske reaktanter. Ikke rart Francis Crick, den nobelprisvinnende biokjemikeren, som var med på å oppdage DNA-strukturen, beklaget: "En ærlig mann, bevæpnet med all kunnskapen som er tilgjengelig for oss nå, kunne bare si at livets opprinnelse i en eller annen forstand dukker opp. Det synes for øyeblikket å være nesten et mirakel."(8) Basert på dagens kunnskap, kunne det første livet ikke ha oppstått med rent naturlige midler.

Neste: "En optimistisk løsning på mysteriet om livets opprinnelse." -lenke (eng).